Vegetasjonsendring - resultater i hovedtrekk

I løpet av prosjektperioden ble 151 utvalgte flater reanalysert. Flatene ble valgt ut på en slik måte at vi fikk et representativt utvalg for høydegradienten. For å fange opp størst mulig artsvariasjon ble flater med høye artsantall prioritert.

Gjennomsnittlig antall arter i de 151 rutene på 30-tallet var 39.1, mens tilsvarende tall for perioden 2005-2007 var 37.6. På 30-tallet ble det totalt observert 221 karplantearter i de 151 rutene, mens det i 2005-2007 ble observert 217, hvorav 197 var identiske med artsutvalget fra 1930-tallet. Floraen viser altså stor grad av stabilitet. Av artene i rutene ble i gjennomsnitt 21.5 % ikke gjenfunnet, mens antall nye arter tilsvarte 18.5 % av artsantallet på 30-tallet.

Arter som fjellstarr (Carex norvegica), blålyng (Phyllodoce caerulea), dveggråurt (Omalotheca supina) rabbesiv (Juncus trifidus), fjellkvein (Agrostis borealis), og trillingsiv (Juncus triglumis) viser sterkest tilbakegang i flatene under 900 m o.h. Tilbakegangen for fjellplantene kan delvis forklares som et resultat av økt gjengroing hvor klimakomponenten er en medvirkende faktor. For plantearter med større varmekrav viser de fleste en svak økning i forhold til 1930-tallet. Som eksempler på dette kan nevnes hengeaks (Melica nutans), markjordbær (Fragaria viridis), teiebær (Rubus saxatilis) og firblad (Paris quadrifolia). Økningen for disse er forholdsvis jevnt fordelt i områdene under tregrensa.

Studier av jordsmonnet.
Undersøkelsen er basert på det samme utvalget av skogsruter som ble undersøkt med hensyn på jordprofil og kjemisk innhold i 1930-årene. Det ble lagt vekt på å benytte de samme metodene som i den historiske undersøkelsen for å lette sammenligningen med de tidligere dataene. Resultatene viser imidlertid stor variasjon, og det er få tydelige tendenser til endringer. Den tydeligste tendensen er en svak økning i tykkelse på O-sjiktet i podsolprofiler.